Change Instance

HTTP 200 OK
Allow: GET, HEAD, OPTIONS
Content-Type: application/json
Vary: Accept

{
    "unit": "https://hosted.weblate.org/api/units/16828853/?format=api",
    "component": "https://hosted.weblate.org/api/components/debian-handbook/12_advanced-administration/?format=api",
    "translation": "https://hosted.weblate.org/api/translations/debian-handbook/12_advanced-administration/nb_NO/?format=api",
    "user": "https://hosted.weblate.org/api/users/pere/?format=api",
    "author": "https://hosted.weblate.org/api/users/pere/?format=api",
    "timestamp": "2022-12-07T11:36:12.136457+01:00",
    "action": 2,
    "target": "Disse egenskapene kan kombineres for å isolere en hel prosessfamilie som starter fra <command>init</command>-prossessen, og det resulterende settet ser mye ut som en virtuell maskin. Det offisielle navnet på et slikt oppsett er en «kontainer» (derav LXC-forkortelsen: <emphasis>LinuX Containers</emphasis>), men en ganske viktig forskjell til «ekte» virtuelle maskiner, som leveres av Xen eller KVM, er at det ikke er noen ekstra kjerne; konteineren bruker den samme kjernen som vertssystemet. Dette har både fordeler og ulemper: Fordelene inkluderer utmerket ytelse grunnet total mangel på ekstrabelastning, og det faktum at kjernen har full oversikt over alle prosesser som kjører på systemet, slik at planleggingen kan være mer effektiv enn hvis to uavhengige kjerner skulle planlegge ulike oppgavesett. Den største blant ulempene er at det er umulig å kjøre en annen kjerne i en konteiner (enten en annen Linux-versjon, eller et annet operativsystem i det hele tatt).",
    "id": 40803188,
    "action_name": "Translation changed",
    "url": "https://hosted.weblate.org/api/changes/40803188/?format=api"
}