Change Instance

HTTP 200 OK
Allow: GET, HEAD, OPTIONS
Content-Type: application/json
Vary: Accept

{
    "unit": "https://hosted.weblate.org/api/units/8795323/?format=api",
    "component": "https://hosted.weblate.org/api/components/debian-handbook/92_short-remedial-course/?format=api",
    "translation": "https://hosted.weblate.org/api/translations/debian-handbook/92_short-remedial-course/nb_NO/?format=api",
    "user": "https://hosted.weblate.org/api/users/pere/?format=api",
    "author": "https://hosted.weblate.org/api/users/pere/?format=api",
    "timestamp": "2022-12-08T08:56:43.923159+01:00",
    "action": 2,
    "target": "Unix-lignende kjerner (inkludert Linux), som de fleste andre moderne operativsystemer, er i stand til «fleroppgavekjøring». Med andre ord, de kan kjøre mange prosesser «samtidig». Det er faktisk bare en kjørende prosess til enhver tid, men kjernen kutter opp tiden i små deler, og kjører hver prosess etter tur. Siden disse tidssnittene er meget korte (i millisekund-området), skaper de en illusjon av prosesser som kjører i parallell, selv om de faktisk bare er aktive i enkelte tidsintervall, og står i ro resten av tiden. Kjernens jobb er å justere sine tidsplanleggingsmekanismer for å holde på denne illusjonen, og samtidig maksimere den globale systemytelsen. Dersom tidsintervallene er for lange, kan programmet ikke fremstå mindre responsivt enn ønskelig. For kort, og systemet kaster bort tid som følge av hyppig veksling mellom oppgaver. Disse beslutningene kan justeres med prosessprioriteringer. Høyt prioriterte prosesser vil kjøre lenger, og med mer hyppige tidsintervaller enn lavt prioriterte prosesser.",
    "id": 40866754,
    "action_name": "Translation changed",
    "url": "https://hosted.weblate.org/api/changes/40866754/?format=api"
}